Nå får du sjansen til å vise hva du er laget av

Rent geografisk er det enkelt å tenke at USA er langt unna Norge - at verken amerikanske lovgivere, soldater eller politifolk kan tvinge deg til å mene noe annet enn det du gjør, eller at du risikerer fengsel og hva verre er. Men makt og innflytelse kan brukes på mange måter og over lange avstander, og akkurat nå er Norge og Europa under et enormt press helt uten å være i aktiv krig. For nå har fascismen ankommet Norge, i det minste som prøvekanin.

Det er naturlig at valget av Donald Trump får konsekvenser for innenrikspolitikken i USA. For de som har fulgt med burde det heller ikke komme som noen overraskelse at Trump har satt fascismens stygge maskineri i høygir, og det på rekordtid. Skal man kuppe makten innenfra, har man tross alt ingen tid å miste.

Presidentens makt overfor statsapparatet og domstolene skal være absolutt. Presidentens ord skal ikke stilles spørsmål ved eller kritiseres. Den etniske nasjonalismen skal styrkes ved å lage fiender ut av nye mennesker - ja, til og med tidligere venner. Ordskiftet skal konstant flyttes mer og mer mot det ekstreme ved at nikkedukker og støttespillere fremmer ideer selv ikke lederen selv har uttalt seg mye om. Propagandamaskineriet styrkes ved at regimet nærmest eksklusivt fremmer og opptrer på vennligsinnede plattformer, mens noe mer "spiselige" representanter forsurer debatten hos de andre. Samfunnets svakerestilte skal henges ut, og deres ulykke skal godtes over for å livnære et evig hat. Ekstreme straffer skal gis de som trosser regimets allierte.

Det finnes ingen skam hos fascistene; ingen menneskelighet eller ønske om forbedring. Se bare på hvordan Det hvite hus sin offisielle X-konto la ut en "avslappende" video av lenkede mennesker som deporteres fra landet:

Eller deres AI-genererte tegneserie-versjon av arrestasjonen av en dominikansk kvinne som identifiseres med både navn, alder, nasjonalitet og bilde.

Den globale fascismen

Til tross for det fascistene vil ha deg til å tro - at de bare bryr seg om eget land og virke - er fascismen iboende internasjonal. Den stopper aldri ved egne landegrenser, og ønsker alltid å påvirke landene og menneskene rundt seg, enten ved diplomati eller militær innflytelse.

Det er én ting å føre propaganda på globalt nivå. Tenk bare på når Donald Trump og Elon Musk fremmer X og Truth Social - rene propagandanettverk - over hele verden, eller når store medieskikkelser som Joe Rogan inntar et pro-regimestandpunkt. Temaene holder seg ikke bare til USA, og de henvender seg ikke bare til amerikanere:

Det er likevel noe annet når staten selv henvender seg til organer utenfor eget land. De siste dagene har Trump-regjeringen utsendt spørreskjemaer og krav til europeiske forskere, bedrifter og organisasjoner. Der står det blant annet at utenlandske organisasjoner som opererer i eller samarbeider med amerikanske organisasjoner, må følge Trump-administrasjonens syn på loven, politikk og ideologi. Hvis ikke risikerer de å miste støtte eller å på andre måter bli diskriminert av den amerikanske staten. Det er ikke usannsynlig at utestengelse fra oppdrag eller operasjon i USA blir noen av følgende de neste månedene og årene.

Ikke bare er dette en anti-demokratisk påvirkningskampanje fra Trump selv. Det er en måte for fascistene i den amerikanske regjeringen å prøve seg frem på - å se hva de kommer unna med, og hvor mye motstand de får blant diverse europeiske land, kommersielle selskaper og organisasjoner.

Og de som gir etter - de som allerede nå forplikter seg til å følge amerikanernes "nye" virkelighet knyttet til synet på rettferdighet og mangfold - viser både hvor lite lojalitet kan koste, og hvor billig demokratiet og ytringsfriheten kan selges.

Ikke adlyd på forhånd!

Da nazistene angrep Norge i 1940 fulgte en femårsperiode med voldelig okkupasjon og undertrykkelse. Nazistene, som blant annet Aftenposten omtalte i varme ordelag samtidig som de anti-jødiske og fascistiske lovene rant inn i 1933, skulle ikke bare okkupere Norge, men også endre vår kultur, historie, og væremåte.

Dette er sentralt for fascismen. Det er ikke nok å overta land og ressurser. Man skal også kontrollere hva folket tenker og hvordan de oppfører seg.

Derfor kom Josef Treboven, tyskernes leder i Norge, med en proklamering til norske lærere i 1941. Både lærerne og elevene deres skulle indoktrineres - nazifiseres - gjennom en lojalitetserklæring. I 1942 forsøkte Vidkun Quisling å gå enda lenger. Pensum på skolen skulle nå offisielt følge ideologien i det norske nazistpartiet Nasjonal Samlings partiprogram, og lærerne skulle melde seg inn i Norges Lærersamband, også styrt av NS, for å enklere kontrollere dem og viske ut motstand. Samtidig skulle barna meldes inn i Nasjonal Samlings Ungdomstjeneste, der de skulle bli lydige nazister på lik linje med de tyske barna i Hitlerjugend.

Husk, dette var under krigen. Konge og regjering hadde flyktet til London. Tyske soldater marsjerte i gatene, SS samarbeidet med norsk nazifisert politi for å slå ned på motstandsbevegelsen i enhver form. Bombefly var ikke et uvanlig skue på himmelen og krigsskip lå til kai ved Aker Brygge i Oslo og andre norske havner. Norges hær hadde for lengst kapitulert.

Likevel sa lærerne - sivile menn og kvinner uten våpen i fare for å lide store straffer - nei.

Tvert imot; i det som ble kalt Læreraksjonen skrev hele 85% av lærerne, ca 12.000 av 14.000, under på et protestopprop mot nazistene og nazifiseringen av skolen og yrket. De samarbeidet om å dele ut hemmelige håndbøker som oppfordret til motstand mot nazistene, og å ikke hjelpe okkupantene på noen måte med å fylle stillinger som ville komme dem til gode. Mange sluttet å motta lønn. 1100 mannlige lærere ble arrestert, og 641 av disse ble sendt til Kirkenes for å bedrive svært krevende tvangsarbeid i kulden og med lite mat.

Men lærerne vant kampen fordi de stod samlet. Nazifiseringen av Norge feilet. Okkupantene innså at det ville koste for mye å slå ned lærermotstanden. Selv Quisling innså dette da han uttalte, visstnok gråtkvalt og rasende, at "Dere lærere har ødelagt alt for meg".

Er vi like modige i dag?

Per april 2025 er ikke Norge under okkupasjon. Faktisk er vi nærmest omkranset av allierte nasjoner med tette bånd, og vi står stort sett samlet i Europa om den demokratiske fremtiden vi ønsker. Vi er faktisk et av de mest demokratiske og trygge landene i verden på alle målestokker.

Vi befinner oss med andre ord i en uendelig mye enklere situasjon enn det lærerne og motstandsbevegelsen for øvrig befant seg i i 1942. Å skulle trosse Trump-fascismen og beskytte ytringsfriheten for oss selv og fremtidige generasjoner har aldri vært enklere, mer beleilig, eller kostet mindre.

Det er det minste vi kan gjøre for å hedre minnet og den svært like ideologiske kampen nordmenn som deg og meg kjempet for 80 år siden, bare at de kjempet med livet som innsats.

For hvis vi ikke tar opp kampen nå, vil det koste oss mye mer å utkjempe den i fremtiden.