Subjekt utgjør en giftpil i norsk samfunnsdebatt

Et fritt og åpent demokrati skal ha rom for uenighet og motstridende meninger. Det er ikke lenge siden at det for det meste bare var de store mediene som satt dagsorden og fikk bestemme – basert på informasjonsrealitetens natur – hva det ble snakket om. Sånn sett har internett de siste to tiårene på mange måter demokratisert evnen til informasjonsdeling, og hvem som sitter med produksjonsmidlene. Antall medier og uavhengige stemmer som kommer frem og blir hørt har vokst eksponentielt.

Det er på mange måter veldig bra. Men.

Internett har også svekket vår tilgang – relativt sett – til troverdig kunnskap, og minsket sjansen for at de som leverer kunnskapen sitter på troverdig og meningsfull kunnskap selv. Både mis- og desinformasjon utgjør enorme farer for demokratiet, og har gjort det i nærmere ti lange år i moderne kontekst.

Tro det eller ei, men uttrykket fake news ble først brukt ganske så uskyldig om en løgnfabrikk i Macedonia i 2016, som ble drevet av en gjeng tenåringer for å tjene raske penger via reklame på Facebook.

Det er her vi må begynne å snakke om Subjekt.

Kultur og kultur

Subjekt er en selvbeskrevet "kulturavis" som skal dyrke debattkultur, uenighetsfellesskap og demokrati. Grunnlagt av Danby Choi i 2013 fikk ikke avisen en egen nettside før 2017, men har nå angivelig over 200.000 unike lesere i måneden. Der kan det skiltes med at publikasjonen har flere kjente fjes som abonnerer, blant annet Trine Skei Grande, Mímir Kristjánsson og Harald Eia; sistnevnte som oppgjennom årene har tatt en aktiv del i diverse sosial- og kulturdebatter uten å være politiker selv.

Blant begrunnelsene til de kjente abonnentene hører vi at Subjekt er god på kultur. Kultur er imidlertid så mangt; alt fra avisens egen erklæring om at den er "din beste venn på god smak" innen kunst, til sosialkultur og de større samfunsspørsmålene. Men til tross for når redaktør Danby Choi ikke klarer å dy seg fra å hevde at norske homofile har "drittdårlig stil" for å atter en gang ufortjent lande i stolen hos Dagsnytt 18, er det ofte sistnevnte – samfunnsspørsmålene – Subjekt egentlig vil prate om.

"Guttene blir misfornøyde"

Vi er ikke helt ferdige med Harald Eia enda, spesifikt Eia og hans samarbeid med Tore Sagen i podcasten Tore og Haralds podcast. Jeg lover det har å gjøre med Subjekt – og at du vil synes det som kommer nå er interessant.

Selv om Harald Eia nok er best kjent som komiker, er han også sosiolog. Spesielt har han vært opptatt av kjønn og kjønnsroller, og det er morsomt å se en ung Eia i 1992 utføre et kjønnsrolleeksperiment på NRK (her via TikTok). Men allerede for over 30 år siden kunne Eia peke på en høyst aktuell problemstilling relatert til britiske studier på kjønn i klasserommet; med én gang jenter får mer enn 40% av oppmerksomheten fra læreren, blir gutter misfornøyde. Med andre ord viste aktuelle studier at guttene krevde mer enn 60% av lærerens oppmerksomhet for at det skulle føles rettferdig for dem.

Det interessante er at jentene mente det samme – de opplevde at de fikk urettferdig mye oppmerksomhet når læreren brukte 40% av tiden sin på dem.

Nøyaktig den samme situasjonen utspiller seg i Eias NRK-eksperiment der han har invitert jenter og gutter til å prate om kjønn og feminisme. I en gruppe på fire der deltager Kamilla var eneste jente, mente hun på at hun hadde snakket like mye som de tre guttene til sammen fordi hun måtte "forsvare jentene" – i realiteten snakket hun bare 10% av tiden.

I motsatt situasjon satt Sebastian og pratet med tre jenter. Han trodde han hadde hatt ordet 25-30% av tiden, men egentlig hadde han pratet 50% av den.

Faktisk sier Harald Eia etter undersøkelsen at han mener resultatene ville vært enda skjevere hvis diskusjonstemaet ikke hadde vært kvinnesak, som han regner som jentenes kompetanseområde og derfor enklere for dem å prate om.

Det som ble vist på NRK allerede i 1992 ville nok sjokkert en samlet anti-feministisk høyreside anno 2025. Jeg kan bare se for meg anklagelsene om "woke" hagle løst og fritt. Men episoden er ærlig og ufiltrert, og selv om den kan oppleves som ganske sjokkerende for de som står utenfor kjønnsforskningen, ville jeg ikke vært overrasket om situasjonen på bakken er skummelt lik i dag.

At Harald Eia har bakgrunn som en faktisk utspørrende og nysgjerrig sjel, tror jeg er svært relevant for hvordan han er i dag. Det er det ikke alle som setter pris på.

"Hemmes av selvbevissthet"

I 2022 slapp Harald Eia og Tore Sagen (begge hovedsakelig kjent fra diverse humorprogram på NRK) podkasten Tore og Haralds podkast, et program hvor de snakker om personlige temaer og tilbyr dagsaktuelle perspektiver, gjerne med humoristiske under- og overtoner. Man kan gå så langt som å si at de fremstår ganske reflekterte og selvbevisste begge to.

Det er også slik Tanvi Riise, en bidragsyter i Subjekt, beskrev dem i en anmeldelse av første episode av programmet. Rettere sagt; selvbevisstheten hemmer dem, i følge Riise.

Et tema i denne første episoden er både Eias og Sagens møte med motstand i kulturdebatten, om enn på noe forskjellige måter. Tore Sagen høstet mye kritikk da han i 2019 lekte rasist i Radioresepsjonens "Flauhetsspalten" på NRK, der han – i rollen som tåpelig rasist – brukte n-ordet.

Sagen har ikke beklaget innslaget i ettertid fordi han mente sketchen hadde riktig budskap, men har vært åpen om at han har fått en ny forståelse for hvorfor n-ordet er så betent, og at han vil tenke seg mer om før han bruker det i fremtiden. I tillegg er han tydelig på at segmentet ofte var blitt klippet ut av kontekst på internett, noe flere av hans kritikere var enige i etter å ha blitt gjort oppmerksom på faktumet.

Samtidig er Harald Eia blitt løftet opp som en av høyresidens helter i flere sosialkonservative sirkler fordi han i Hjernevask (NRK, 2010) stilte kritiske spørsmål rundt norsk kjønnsforskning. Å stå i en spagat der man blir møtt med heder av ytre høyre, men må stå i kritikken fra venstre, har sett mang en i utgangspunktet progressiv kjendis miste retningssansen (spesielt i USA og Storbritannia. Hei, J.K Rowling).

Men ikke Harald og Tore.

Der amerikanske (og noen norske) kjentfolk omgjøres til vaskeekte why-I-left-the-left-Trumpianere og klager på kanselleringskultur med en gang man kjenner på litt folkelig motstand, tør Harald og Tore å faktisk stå i det. De lot ikke ytre høyre sjarmere dem, og de lot ikke litt motstand frastøte dem.

Tore tok med seg lærdom, og Harald synes ikke noe om å bli sett på som en anti-feministisk helt. Og begge er tydelige i podkasten på at det eneste som er verre enn å være "woke" er å være "anti-woke".

Det likte tydeligvis ikke Tanvi Riise i Subjekt. For henne var deres nye selvbevissthet hemmende, og gjorde angivelig at de ble "for redde for hvordan de fremstår til å ha en genuin samtale".

I virkeligheten høres de nokså genuine og sårbare ut. Harald innrømmer faktisk at han klarte å rasjonalisere seg til at hans raseri over noe Arbeiderpartiets Kamzy Gunaratnam hadde sagt (at hvis noen sier "jenta mi" så kan man svare "pappa" tilbake med samme mynt) egentlig ikke var så ille som det refleksivt føltes ut som. Harald så konteksten i Kamzys person som Utøya-overlevende og utfordringene hun har møtt på, og frasto fra å stryke henne fra stortingslista mens han sto i stemmelokalet.

Harald går så langt som å si at visse ting i samfunnet som han kan oppfatte som litt for "woke" i øyeblikket gjør ham sintere enn det han skulle ønske, at han egentlig ikke vil være "et hardt og kynisk menneske", og at det er ynkelig og barnslig å bli så sinna over så lite. Det er ikke så mange han kan prate om det med, innrømmer han.

Ikke lenge etter spør Tore Sagen til og med om "woke" og kanselleringskultur i det hele tatt finnes, til tross for stormen han sto i personlig.

"Det er ikke noe trussel mot ytringsfriheten. Jeg er jo beskyttet av loven [...], føler meg ikke kneblet", påpeker han reflektert.

Dette er en genuin og voksen diskusjon som nesten bare kunne funnet sted i Kjetil Rolness' verste mareritt, eventuelt Danby Chois personlige niende inferno-sirkel.

Kanskje fikk ikke Tanvi Riise disse refleksjonene med seg, selv om segmentet finner sted i løpet av de første 20 minuttene av den 55-minutterlange episoden. Riise ville av en eller annen grunn heller høre to komikere snakke om islam, klimapolitikk og mangfoldskrav, og tror ikke på at Tore og Harald er genuine.

Det er ikke en ærlig anmeldelse – det er et politisk ønske og en uærlig vurdering av kildematerialet.

Djevelens advokater og politiske sutrekopper

Tanvi Riise skrev bare denne ene artikkelen for Subjekt, så å ta henne spesifikt er ikke meningen. Men faktum er at Riises tekst og tilnærming føyer seg sømløst inn i Subjekts overordnende skrive- og argumentasjonsstil, og artiklene de ellers publiserer.

Subjekt er nemlig oppslukt av å føle på og fyre opp under sitt og sine leseres raseris flammer. Selvfølgelig ville litt selvbevissthet da gjort det vanskeligere å være konstant sutrete og trassig.

Det går nesten ikke en artikkel uten at Subjekts skribenter finner problem etter problem med venstresiden, "woke"-folket og hva enn de vil kalle det. Hatet barn har mange navn, men for Subjekt handler det mer om kultur, og i subjekt er det raseriets kultur som gjelder – det samme raseriet Harald Eia vil ha seg frabedt. Slik jeg tolker ham, i det minste.

"Kulturfeminisme på speed" står det i overskriften i en artikkel der pensjonisten og styremedlem i Mannsforum, Guttorm Grundt, synes det er veldig ille at kvinner har begynt å dominere i diverse kulturarenaer. Dette er samme person som i en artikkel for Khrono ikke kan begripe hvorfor bare én av ti kjønnsforskere er menn, når svaret fra forskerne selv er ganske enkelt; blant annet er nok ikke menn interesserte nok i noe som lenge er blitt sett på som lavstatus, ikke macho, og som sannsynligvis ikke betaler kjempegodt.

"Nådeløse koreanere med krass kritikk av trans-protagonist" heter det i en annen artikkel der tema er en rolle i andre sesong av Squid Game på Netflix. I virkeligheten handler artikkelen for det meste om de som mener rollen burde bli spilt av en transperson, og vier mye mindre plass til anti-woke-koreanere som mener protagonisten i seg selv burde fjernes. Her sikrer man seg ikke bare at alle som utelukkende leser overskriften blir sure, men at man tror koreanere flest er sure på inkluderingen av en transperson-figur.

Det samme fenomenet utspiller seg gang på gang i Subjekt. "Et helt vanvittig eksperiment" står det over en artikkel om stoffet metanhemmere som skal gjøre kyr mer klimavennlige. Forskningen, fagmiljøer og bønder sier i det store og hele at metanhemmere ikke utgjør noen fare for dyrene eller maten vår, men som det meste vitenskapelige om dagen er konspirasjonsteoretikerne raskt ute med å være aldeles rasende ved innføringen av nye klimatiltak (istedenfor å bare være skeptiske eller etterlyse mer informasjon).

Neida, Subjekt er ikke Document.no eller Resett (iNyheter). Ikke ennå. Men Subjekts forlokkende misforståelse, at blant annet "uenighetsfellesskapet" – dette noe vage ordet som får kjentfolksabonnenter til å omtale avisen som "uredd" (Trine Skei Grande), at den "våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner" (Agnes Moxnes), og at den fikk han til å bli "rammet av et nytt raseri" (Harald Eia) – skal "utvikle den offentlige samtalen" (per Subjekts selvbeskrivelse), er å forstå nettopp den offentlige uenighetssamtalen feil:

Uenighet og raseri på feil premisser og basert på feilinformasjon er bare med på å ødelegge kunnskapen og ordskiftet i samfunnet, og å sette kunnskap opp mot anti-kunnskap og late som at de er like mye verdt, eller fortjener like stor spalteplass.

Og i Subjekt har ingen mer kunnskapsforakt enn spaltisten George Gooding.

Når det går helt galt

George Gooding er norsk-amerikaner med bakgrunn som dataingeniør, men har de siste årene prøvd seg som samfunnsdebattant og mediekritiker hos Subjekt, hvor han har publisert 18 artikler for avisen de siste to årene. Samtidig er han spaltist hos Nettavisen, hvor han generelt inntar nøyaktig samme rolle; en kverrulant og pedantisk skeptiker som konsekvent påpeker angivelige blemmer ved den politiske venstresiden, men som aldri diagnoserer kreftcellene på høyresiden. Kanskje makter han å kalle Trump for en "klovn" nå og da.

Gooding skriver artikler som gjennomgående underbygger forakt for norsk presse; forsvarer amerikanske høyrevridde konspirasjonsteoretikere som Tucker Carlson; går langt i å påstå at hverdagsrasisme ikke finnes i Norge; mener at Ukraina-krigen er intet mer enn en "stedfortrederkrig" for stormaktene; tror han kan snakke for Kamala Harris' "levde erfaring" og at hun ikke er påvirket av konsekvensene av slaveriet; og kanskje viktigst av alt – han er besatt av å bortforklare Donald Trump og Elon Musks fascisme, dobbelt-snakk og hykleri.

Så sent som 13. februar skriver Gooding i Nettavisen at det "ikke er noen reelle tegn til diktatur i USA ennå", og at pressen bare er ute etter å ta den "oransje mannen". Dette var noen måneder etter valgdagen i 2024 hvor han skrev: "Er Trump fascist? I så fall gir ikke begrepet lenger mening".

Vel, la oss gi det mening. For på bare under én måned har Trump blant annet:

• Erklært unntakstilstand basert på en konspirasjonsteori om en innvandrerinvasjon (til tross for at færre migranter kommer ulovlig til USA nå enn da Trump gikk av i 2020), som lar ham mobilisere militæret til å ulovlig bryte internasjonal lov om migranter og asylsøkeres rettigheter, og samtidig åpne for militære aksjoner mot sivile.
• Grunnlovsstridig erklært at barn født av udokumenterte innvandrere ikke har rett på amerikansk statsborgerskap, til tross for at USAs 14. grunnlovstillegg eksplisitt sier at alle barn født i USA er amerikanske statsborgere. Dette blir nå utfordret i retten.
• Oppfordrer til å straffe de som beskytter udokumenterte og dokumenterte innvandrere, og å benytte seg mer av dødsstraff i saker som involverer udokumenterte.
• Hyret ekstremisten Tom Homan fra Fox News, som truer kongresskvinnen Alexandria Ocasio-Cortez med straffeforfølgelse for å ha lest opp innvandreres konstitusjonelle rettigheter på nett. En slik arrest ville vært grunnlovsstridig.
• Undertegnet en presidentordre som erklærer at bare presidenten og riksadvokaten bestemmer hvor lovlig den utøvende makts handlinger er. Dette bryter direkte med maktfordelingsprinsippet nedskrevet i grunnloven, som gir den dømmende makt denne evnen.
• Bryter grunnloven etter alt å dømme på flere områder ved å la ikke-valgte Elon Musk drive et ikke-vedtatt departement, og få innsyn i finansdepartementets betalingssystemer, uante mengder privat informasjon, og endre på og kutte allerede vedtatte budsjetter, programmer og prosjekter. Blant annet brytes maktfordelingsprinsippet atter en gang, ettersom det er kongressen som har makt over budsjettene.
• Løslatt over 1500 mordere, voldtektsmenn, narkotikasmuglere og forrædere fra fengslene fordi de støttet hans politiske prosjekt i kuppforsøket i 6. januar 2021.
• Utestengt bestemte medlemmer fra pressen, fra spesifikke medier som ikke slikker ham opp etter ryggen, fra å kunne rapportere fra viktige arenaer som Det hvite hus, Pentagon og Air Force One. I tillegg har han gitt mer plass til vennlige medier som konsekvent taler regjeringens sak.

Dette er bare et knippe utvalg handlinger der Trump enten bryter loven eller oppfører seg diktatorisk i dagslys som president, og som kategorisk kan betegnes som enten anti-demokratisk eller direkte grunnlovsstridig. Med andre ord, her har vi eksplisitte, klare tegn på diktatur.

Men selvfølgelig skal dette også settes inn i sammenheng og historisk kontekst som ikke nødvendigvis måles direkte opp mot grunnloven:

• Trump demoniserer brune og svarte innvandrere som dyr og sier at de forgifter amerikaneres og nasjonens blod.
• Snakker varmt om andre diktatorer verden rundt, blant annet Viktor Órban i Ungarn, Xi Jinping i Kina, og Vladimir Putin i Russland.
• Sistnevnte skjer samtidig som han kritiserer demokratiske allierte og snakker om dem som fiender.
• Innfører straffetoll mot allierte land som bryter med internasjonale regler og forhandlinger.
• Trump truer Canada, sin nærmeste allierte, med handelskrig og politisk dominans, og ønsker å tvinge landet til å innlemmes i USA mot sine vilje først og fremst via økonomiske midler.
• Trump truer både Panama og NATO-alliert Danmark med økonomisk og konvensjonell krig om de ikke gir fra seg land.
• Trump diskuterer fred i Ukraina med angriperen Russland mens han holder Ukraina og europeiske allierte utenfor, og kaller den demokratisk valgte presidenten Zelenskyj diktator.
• Både Trump, visepresidenten og flere hevder at Trump har et "demokratisk mandat" til å gjøre hva enn han vil selv om det bryter med grunnloven, til tross for at han vant med en av de tynneste marginene i amerikansk historie, på ynkelige 1.5%; ikke engang en majoritet av velgerne.
• Hevder fortsatt at han vant valget han tapte i 2020, og går langt i å si at ethvert valg han taper er falskt.
• Trump omtaler seg selv som en konge på Truth Social og X, og får den offisielle Det hvite hus-kontoen til å dele et innlegg med en AI-tegning som sier "LENGE LEVE KONGEN", og viser Trump med krone på hodet. Og snakker om konger:
• Trump styrer ofte regjeringen sin rett fra sitt presidentpalass i Mar-a-Lago. Koblingene til de franske kongene i Versailles blir ikke mye klarere.
• Trump skriver på sitt eget sannhetsministerium Truth Social og X at, "Han som redder landet sitt bryter ingen lov".

Men selvfølgelig er ikke dette noe George Gooding bryr seg noe særlig om. For Trump kommer bare med "tomme trusler", og driver bare med "hersketeknikker" fordi det bare er sånn han er. Gooding kan fortelle at Trump har en autokratisk lederstil, men så forsvare den med å si at det er helt vanlig med autoritære ledere innenfor forretningsverden–som om politikken på høyeste nivå skal drives som en forretning. Her snubler Gooding i eget argument ved å si at å leke diktator er greit og ikke greit på samme tid. Og det er meningen – for alt skal kunne forsvares.

"Tråkker presidenten over streken, korrigeres det av lovgivende eller dømmende makt", forklarer Gooding, men lukker øynene for høyesteretts dom som sier at presidenten har så godt som full immunitet for handlinger utført som president. Han gir samtidig lovgivende makt – som fortsetter å være kontrollert av Trumps egne nikke-dukke-republikanere – ufortjent mye troverdighet, for den klarte jo ikke engang å stille forræderske Trump for riksrett og kaste ham i fengsel etter at han oppfordret til statskupp og krevde annulering av det godkjente demokratiske valget i 2020.

Men Gooding, mot alle bevis, historieforståelse og kontekstuelle hint, slår ring rundt Trumps løgn om at han ikke oppfordret til statskupp. Han sier det er en like stor løgn som Trumps egen påstand om at han ikke tapte i 2020.

Gooding sier "Trump ba ingen om å storme kongressen". I virkeligheten sa Trump direkte fra talestolen 6. januar:

• "We will never give up, we will never concede. It doesn't happen. You don't concede when there's theft. And after this we're going to walk down, and I'll be there with you. We're gonna walk down to the Capitol. Because you'll never take back our country with weakness. You have to show strength and you have to be strong."
• "Mike Pence, I hope you're gonna stand up for the good of our Constitution and for the good of our country. And if you're not, I'm gonna be very disappointed in you, I will tell you right now."

Du kan selv se videobevis av hva som skjedde:

Hva driver Subjekt med?

Og dette er bare Trump. Gooding bruker mye av resten av tiden sin på å forsvare milliardæren Elon Musk, og idiotforklarer hans nazihilsen med at han bare har aspergers og fordi pressen er ute etter å ta ham. Elon Musk er visst verdens smarteste menneske, men skjønner samtidig ikke at det er uklokt å gi Sieg Heil to ganger og klappe takta til Deutschland Über Alles foran hele verden (ok, sistnevnte har han ikke gjort offentlig).

Så enkelt det må være å leve i Goodings verden, der Musk slettes ikke konstant deler nazistiske standpunkt for millioner av lesere, og verken følger eller fremmer fascister og ekstreme hvite nasjonalister på X. Bare to uker etter sin nazihilsen lyste Musks fjes for hundrevis av AfD-velgere der han talte om at tyskere må slutte å vegre seg over historien sin og bli stolte av landet sitt igjen.

Som spaltist og samfunnsdebattant burde man klare å sette to og to sammen, men i Goodings univers er vel historien bare en rekke urelaterte enkelthendelser som ikke informerer eller har noen betydning for hverandre. Her ville nok litt statsvitenskap eller erfaring fra humaniora kommet godt med i Goodings tek-orienterte bakgrunn. Men den gang ei, vi skal jo huske på at sjefen hans, Danby Choi, oppfordrer folk til å vokte seg for statsvitere som kaller en fascist for en fascist.

Dette er altså en faktafornektende spaltist Subjekt ved jevne mellomrom har på forsiden. Det George Gooding driver med bidrar ikke til noe "uenighetsfellesskap", men til et uinformert, historieløst og kunnskapsløst ordskifte der sannhet og fakta ikke betyr noe, og som baner vei for de som vil drepe demokratiet innenfra.

For Gooding er det viktigere å "ta" Kamala Harris for ikke å teknisk sett være født afro-amerikaner (hun er halvt jamaicansk og halvt indisk), enn det er å kritisere Trump og Musk for de utallige løgnene de forteller på daglig basis. Han er mer opptatt av å forsvare Musks DOGE-gutter, enn å forsvare arbeiderne i myndighetene som får sparken på tvilsomme grunnlag, og millioner av amerikanere som får informasjonen sin ulovlig kompromittert og manipulert av nettopp DOGE-guttene.

Et systemproblem

Det er på sin plass at Gooding blir til de grader avkledd av Thomas Seltzer i en artikkel 18. februar. Men Gooding er som sagt ikke den eneste i Subjekt som holder på som han gjør.

Så sent som 19. februar, samme dag som Donald Trump feilaktig påstår at Ukrainas Zelenskyj er en diktator, skriver gjesteskribent Mikkel Dobloug: "Hvorfor skal amerikanske soldater dø for å redde et kontinent som ligner mer og mer på Sovjet?"

Som om ikke Ukraina er under det største militære angrepet siden andre verdenskrig av nettopp Sovjets etterfølgerstat, Russland, nøyaktig for å endelig ha avholdt et åpent og demokratisk valg! Dette går ikke!

I artikkelen hyller Dobloug (som er siviløkonom, stortingskandidat for Oslo INP, og tidligere investor og medeier i det høyrevridde og sterkt innvandringskritiske nettstedet Resett) visepresident JD Vance for sin tale i München. I talen sa Vance blant annet at, "jeg mener det ikke er noe mer presserende enn masseimmigrasjon". Det samstemmer i det minste med Det hvite hus sin offisielle X-konto, der de 18. februar delte kanskje det mest motbydelige innlegget de har delt så langt, nemlig en ASMR (avslappenede) video av "ulovlige innvandrere" som blir tvangsdeportert:

"Dette var en av de sterkeste talene til forsvar for ytringsfrihet og demokrati fra en statsmann på flere tiår", skriver Dobloug om talen, som i virkeligheten utgjorde en salig blanding av russisk propaganda, amerikansk fascisme og 4chan-memes.

Vance trodde han var morsom og gjorde et godt poeng da han sa: "Hvis Amerika kan overleve ti år med Greta Thunberg, kan Europa overleve noen måneder med Elon Musk". Det er så urimelig at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Å sammenligne en enslig tenåringsjente fra Sverige med en milliardær som har USAs presidents øre og klørne i flere multinasjonale selskaper, er ikke bare idiotisk, men direkte fascistisk; som italieneren Umberto Eco skrev i sitt essay om Ur-fascisme: fascistene beskriver sine fiender som for svake og for sterke på en og samme tid.

Og hvis vi ser gjennom Ecos 14 punkter for ur-fascisme, kan det moderne republikanske partiet kjenne seg igjen i flesteparten av dem.

Å sammenligne en løgner som JD Vance – som i en Tweet for bare dager siden fremmet ideen om at dommere ikke kan stoppe generaler eller riksadvokater – med John F. Kennedy, Martin Luther King og Winston Churchill i sine glansdager som Dobloug gjør, er så kult-språk som det går an. Han slår til på stortrommen og skriver i samme tekst at, "skal vi stabilisere og revitalisere vår vestlige sivilisasjon, må vi ta grep".

Sist jeg sjekket er det bare Russland som truer vestlig sivilisasjon, og de vil heltene til Dobloug, deriblant JD Vance, alliere seg med.

Talen kan du vurdere selv her:

Et fikenblad for norske krypto-fascister

Før Subjekt rydder opp redaksjonelt, før de klarer å skjønne at å publisere desinformasjon og russisk og amerikansk propaganda til slutt vil gjøre den kunnskapsbaserte samfunnsdebatten til livs, klarer jeg ikke forstå hvordan oppegående mennesker fortsetter å abonnere på avisen. Kanskje gjør de det i troen på at de får sett kultur-Norge fra en annen vinkel, eller at Subjekt ønsker å la flere stemmer komme til.

Tross alt informerer de jo blant annet om unge og spennende stemmer i kulturlivet gjennom portrettintervju... og der var Espen Teigen, ja. Okay.

Slik situasjonen er nå, med tanke på hvem avisen velger å fremme, er det faktisk ikke langt i det hele tatt mellom det statspropaganda-kanalen Fox News rapporterer, og det som kommer på trykk i Subjekt. Stemmene avisen oftest velger å fremme på forsiden har faktisk allerede god eksponering gjennom medier som Document og iNyheter (tidligere Resett), eller i et av Norges største partier, Fremskrittspartiet.

Men til forskjell fra de to sistnevnte nettsidene, utgir Subjekt seg for å være en nokså nøytral, åpen og liberal ytringsfrihetsavis; en blekke som skal la alle meninger komme frem og styrke demokratiet. Og jo, meningene kommer til. Men demokratiet svekkes når de som oftest baseres på propaganda, desinformasjon og forsvar av autokrater.

Både spaltister og gjesteskribenter som Gooding og Dobloug, debattredaktør Mikkel Ihle Tande og selveste sjefredaktør Danby Choi, har mye å tenke over her.

Men at Subjekt plutselig skal ta et objektivt blikk på sin egen rolle i forgiftningen av norsk samfunnsdebatt, tviler jeg sterkt på.

Da er det i det minste godt vi har folk som Tore Sagen og Harald Eia som faktisk tør å være selvbevisste, og som verken lar raseriet gjøre dem irrasjonelle, eller det irrasjonelle gjøre dem evig rasende.